Skuffende lesing

De siste par måneden har jeg vært gjennom tre romaner, og ingen av de har klart å røre ved meg på den samme måten som Barnepiken av Kathryn Stocett.

Boka La meg synge deg stille sanger var ei bok jeg hadde store forhåpninger til. Jeg hadde kun sett positive anmeldelser av boka, og gikk på med stor iver.
Jeg vet dessverre ikke helt hva som "skjedde" med meg og boka, men den klarte i hvertfall ikke å fenge meg.

Det usynlige fjellet hadde jeg ikke hørt om tidligere, og ble fristet til å kjøpe den på grunnlag av omtalen den fikk i bokklubben.

"Handlingen finner sted i Uruguay og strekker seg over tre generasjoner. Boka omhandler en dramatisk periode i Sør-Amerikas historie med kvinnefrigjøring, den cubanske revolusjonen og Perón-familiens maktovertakelse og fall i Argentina." Bokklubben.no

Jeg har kommet godt og vel halvveis, men har nå gitt opp! Boka blir rett og slett for "dyp" for meg, og det poetiske språket fenger ikke i det hele tatt. Dessuten så jeg meg dr.. lei av alle de spanske setningene som ikke ble oversatt.

I fjor sommer leste jeg boka Øya av Victoria Hislop. En nydelig og rørende bok! Forhåpningene til oppfølgeren Hjemkomsten var derfor stor.

Men jeg ble dessverre skikkelig skuffet, og måtte kjefte på meg selv flere ganger for å lese boka ferdig. Derimot lærte jeg mye om den spanske borgerkrigen, selv om det ikke var intensjonen da jeg kjøpte den...

For noen uker siden kom denne boken i postkassa, og den skal jeg starte på i kveld.
"Like før fødselsdagen hans skal feires, forsvinner han. I bare tisse-tøflene. Han er i usedvanlig god form for alderen. Det har vi en rekke belegg for. Først og fremst fysisk. Han har faktisk klart å komme seg ut vinduet. Videre kan sykepleier og bestyrerinne, den noe biske Alice, forsikre oss om at "... riktignok er Allan gammel, men han er også en jævla lømmel som faen meg vet nøyaktig hva han gjør".

Ifølge markeringene til politiets dyktige sporhund, Kicki, har Karlsson først stått og stampet i blomsterbedet en stund, for deretter å spasere til Malmköping og inn i venterommet til busstasjonen der. Der slutter sporet." Bokklubben.no

Anmeldelsene er strålende, og nok en gang går Fruen på med godt mot! En leseopplevelse blir aldri så dårlig at jeg slutter å lese bøker vøttø ;o)

Ha en fin kveld, og god bok!

Ps! Jeg vil bare nevne at jeg stort sett leser bøker på senga om kvelden. Det blir jeg veldig zzzzøvnig av, og det hender at jeg bruker flere kvelder på å lese ferdig ei side. Dermed sier det seg selv at tungt og poetisk språk, der man må gjette seg til betydninger fungerer dårlig for meg...

Bakedag og boktips

Fruen er endelig ferdig med arbeidspåska og 5 nattevakter på rad. Nå har jeg tatt helg og har fri til langt ut i neste uke. Deilig!

Etter slike lange arbeidsperiode får jeg ofte voldsom arbeidslyst her hjemme. Er egentlig litt rart, men tror det kommer av at lite og ingenting blir gjort mens jeg er i nattmodus. Dagene går med til søvn og hvile, og på nettene er det full fart med jobbing. Heldigvis har jeg verdens beste kjæreste som ordner med hus, hjem, mat, drikke, prinsessa og hunden mens jeg lever i min egen verden. Elsker deg, kjæresten min ♥

I dag har altså arbeidslysten bobblet (la oss håpe det varer leeeenge...kremt!) og jeg har hatt bakedag.

50 saftige rundstykker har fått plass i fryseren. Er kjempeimponert over Møllerens hjemmebakt 123, og rundstykkene ble bakt av kornbrød-blandingen. Anbefales!

Prinsessa har bestilt samisk brød (gahkko) til kveldsmat, og dermed har også steketakka fått svingt seg litt. Oppskrifta på disse nydelige brødenen har jeg blogget tidligere, og den finner du her.

Like før påske kom postmannen med A pice og cake av Leila Lindholm til meg. Djiiiises så mye lekkert! Har lest den fra perm til perm opptil flere ganger, og lista over hva som skal prøves er laaaang. Og vi nevner i fleng: småkaker, cupcakes, smuldrepaier, bursdagskaker, sunne brød, knekkebrød, m.m.

Nå er det middagstid på Skogmo Gods, og etter middag skal fruen ut å begynne med våronn rundt huset. Livet er hærlig ♥

En sterk bokanbefaling!

Tjohei, da er det jaggu meg på tide å få liv i bloggen igjen!!
Mitt første innlegg blir om ei bok jeg leser akkurat nå. Den er driiiiiitbra (for å bruke et enkelt språk)! Har dessverre bare 70 sider igjen, og er overbesvist om at jeg aldri mere kommer til å finne ei bok som er så sterk, tankevekkende, spennende og underholdene på en gang. Den får deg til å le og gråte samtidig.



Året er 1962 i Jackson, Mississippi. I de svartes fattigslige nabolag bor fembarnsmoren Minny. Hun er 35 år, driftig, modig og høyrøstet. Ikke få ganger har hun fått sparken fordi hun ikke klarer å passe den skarpe tungen sin. Heldigvis er Minny byens beste kokk, og hennes kunster på kjøkkenet har berget ryktet hennes gang på gang. 17 år eldre Aibileen er Minnys rake motsetning og beste venninne. Aibileen jobber som barnepike for en hvit familie, hun er tålmodig, godhjertet og ettertenksom. Hennes store sorg i livet er at den eneste sønnen hennes døde svært ung.


I motsatt del av byen, på de hvites enemerker, bor 23 år gamle Skeeter på en staselig bomullsplantasje à la Tatt av vinden. Skeeter er en privilegert hvit jente, som tross status og rikdom strever med å finne sin plass her i livet. De to venninnene Elizabeth og Hilly har for lengst blitt husmødre og stiftet sine egne familier, og det samme forventes av Skeeter. Men Skeeter vil heller gå sine egne veier. Ikke er hun pen, og ikke har hun ambisjoner om å bli noens hustru. Hennes store drøm er å bli forfatter.


Det er Skeeters venninne Hilly som styrer det sosiale livet i byen og bestemmer hvem som er inne og hvem som er ute. Etter at hun setter i gang en ondsinnet kampanje som forbyr svarte å bruke samme toalett som hvite, får Skeeter øynene opp for den systematiske undertrykkelsen som byens svarte befolkning lider under. For første gang forstår hun at raseskillet lever i beste velgående. I skjul bestemmer Skeeter seg for å skrive en bok basert på de svarte barnepikenes tøffe hverdag som tjenere hos fordomsfulle hvite sørstatsfamilier. På tvers av alle sosiale lover utvikler hun et nært vennskap med Minny og Aibileen, og de tre kvinnene bestemmer seg for å samarbeide om bokprosjektet.

Kilde: Bokklubben Nye Bøker


PS! Romanen filmatiseres og kommer på amerikanske kinoer i august 2011. Håper det ikke tar så alt for lang tid før vi har den på norske kinoer også...

SOMMERLEKTYRE

Da har vi kommet hjem fra en fortreffelig ferietur til Tyrkia. Vi har levd som noen grever i en overflod av mat, drikke og deilig badevann. Har tatt mange bilder (over 200!) så i helga blir det å lage fotoalbum. Er ikke umulig at det kommer et lite bildedryss her også...

Etter som at både Mannen i mitt liv og jeg liker å lese, dro vi innom bokhandelen før vi satte kursen mot flyplassen. Der ble jeg anbefalt en (for meg) helt ukjent krimforfatter; nemmelig svenske Camilla Lackberg (sorry, men kan ikke å lag sånn svensk æ og ø). Hun har skrevet 6 kriminalromaner som er oversatt til norsk, og hun har solgt millionvis av bøkene sine.

Alle kriminalromanene er lagt til Fjallbacka i Bohuslan, der hun selv vokste opp. Gjennomgangspersonene er forfatteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedstrom, med Hedstroms kolleger ved Tanumshede politistasjon i biroller.

Bok nr. 1 (2004)...

...dette er bok nr. 2 (2005)...

...bok nr. 3 (2006)...

...bok nr. 4 (2007)....

...bok nr. 5 (2002)...

...og til slutt bok nr. 6 (2008)...

Leste bok nr. 1 & 2 i Tyrkia, og skal rett på bokhandelen å kjøpe de andre i dag. Bøkene er spennende og knaillbra skrevet! Flere er også gitt ut som lydbøker. Har du sanesn for Anne Holt, Jon Nesbø og Unni Lindell så kan jeg love deg at du blir bergtatt av disse også.

GOD LESNING!